Hva legacy-IPv4-adresserom er, og hvordan det skiller seg ut

Hva som gjør en blokk til «legacy»

Legacy-adresserom ble tildelt før de regionale internettregistrene (RIR-ene) fantes. Gjennom 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet ble adresser delt ut direkte av IANA og forgjengerne, for det meste til universiteter, forskningsinstitusjoner, tidlige nettoperatører og store selskaper, under ingenting som lignet det policyrammeverket som styrer allokeringer i dag.

Da RIR-systemet ble etablert, forsvant ikke disse eksisterende tildelingene. De ble registrert i de nye registrene, men innehaverne hadde aldri signert en medlemsavtale med en RIR og aldri godtatt policyene som fulgte med. Det historiske tilfellet er hele historien: legacy-ressurser ligger under et annet, og som regel lettere, sett med registerforpliktelser enn adresserom allokert senere.

Legacy mot PA-adresserom

Vanlig allokert adresserom er som regel provider aggregatable (PA): allokert til et Local Internet Registry, holdt under en medlemsavtale og underlagt hele registerpolicyen. Det fører med seg løpende forpliktelser: årsavgifter, dokumentasjonskrav og regler for hvordan det kan overføres eller tildeles videre.

Legacy-adresserom har færre slike bånd. Den nøyaktige stillingen avhenger av registerregionen og av om innehaveren senere har brakt ressursen inn under et avtaleforhold, men i grove trekk har legacy-innehavere lettere dokumentasjonskrav, færre vilkår knyttet til overføringer, og ingen plikt til medlemskap bare fordi de har blokken.

Det er én praktisk forskjell til som betyr noe kommersielt: legacy-blokker er gjerne eldre, større og sammenhengende. En /16 tildelt i 1991 er én ren blokk, ikke noe som er satt sammen av fragmenter.

Hva forskjellene betyr i praksis

Fire forskjeller betyr noe når legacy-adresserom skifter eier.

Færre vilkår ved overføring. Registerpolicyen for allokert adresserom krever at mottakeren signerer avtaler og består dokumentasjonskontroller, og hos ARIN og APNIC viser hvordan adressene skal brukes: ARIN utover en første /24 (NRPM avsnitt 8.5), APNIC med en plan for bruken (overføringsvilkår). RIPE NCC har ingen behovsprøving ved overføringer innenfor sin region (RIPE-807). Legacy-overføringer er ofte mindre begrenset, noe som forkorter prosessen og utvider kretsen av mulige kjøpere. Ingen RIPE-policy dekker dem: RIPE NCC registrerer dem «on a best effort basis» (oversettelse: «etter beste evne»), og blokken forblir legacy. APNIC godkjenner dem uten å vurdere hvordan adresserommet brukes.

Ikke noe krav om medlemskap, i RIPE NCC-regionen. En kjøper der som ikke vil bli LIR, kan ha legacy-adresserom uten det forholdet, eller ordne med sponsing i stedet. Andre steder følger registerforholdet med blokken: hos APNIC må kjøperen av legacy-adresserom være medlem, og hos ARIN signerer den ARINs registreringsavtale.

Renere historikk. Legacy-blokker har ofte ligget hos én enkelt institusjon i flere tiår, med lite eller ingen kommersiell bruk. Det betyr gjerne ingen opparbeidet historikk på blokkeringslister og ingen omdømmebagasje, noe som betyr enormt mye hvis adressene skal brukes til e-post eller annen arbeidslast der leveringsevne er viktig.

Knapphet. Det vil aldri bli laget nytt legacy-adresserom. Tilbudet er fast og krymper etter hvert som blokker trekkes inn i avtaleregimet, så en legacy-blokk kan ikke erstattes med en ny.

Hva du bør sjekke før du kjøper legacy-adresserom

Den lettere regulatoriske stillingen virker begge veier. Svakere registertilsyn har historisk betydd at dokumentasjonssporet kan være tynnere, så verifisering betyr mer, ikke mindre.

• Chain of custody. Hvem har faktisk hatt blokken siden tildelingen? Organisasjoner fusjonerer, oppløses og blir kjøpt opp, og et opphold på førti år kan skjule mye. Fastslå at selgeren virkelig har rett til å overføre den.
• Registerstatus. Bekreft de gjeldende registreringsopplysningene og om ressursen er brakt inn under en avtale, noe som endrer hva som gjelder for den. Hos RIPE NCC og ARIN kan en legacy-blokk bare ha ROA-er under en avtale.
• Kapringshistorikk. Sovende legacy-blokker er et velkjent mål for adressekapring. Sjekk om adresserommet er kunngjort av parter uten noe legitimt krav på det.
• Omdømme. Lang inaktivitet betyr som regel rent, men ikke alltid. Sjekk blokken mot de store blokkeringslistene før du forplikter deg, ikke etterpå.
• Regional policy. Hvert register behandler legacy-ressurser litt forskjellig, og reglene har endret seg over tid. Det som gjelder i én region, gjelder ikke nødvendigvis i en annen, så les reglene til RIPE NCC, ARIN eller APNIC for blokken du kjøper.

Hvor RTM Networks passer inn

Vi har både PA- og legacy-blokker, og vi selger i regionene til RIPE NCC, ARIN og APNIC (kjøp IPv4). Legacy-adresserom er en betydelig del av beholdningen vår og ikke en sjelden oppføring, så er det nettopp det du er ute etter, er det verdt å spørre hva vi har i stedet for å anta at det ikke finnes.

Vi er også sponsor-LIR for innehavere som vil beholde uavhengige ressurser som legacy-blokker, PI-tildelinger og AS-numre uten å drive sin egen LIR (PI- og ASN-sponsing). Har du allerede legacy-adresserom og lurer på hvilke forpliktelser du faktisk har, er det en samtale verdt å ta.